Views From A Blue Train

Da kan de som vil følge meg på Spotify

2010-08-22T17:29:00.003+02:00

Klaus Schulze – La Vie Electronique 5 & 6

2010-07-01T17:38:00.010+02:00

Etter et langt opphold fortsetter omsider utgivelsene av Klaus Schulzes massive verk La Vie Electronique. Grunnen til oppholdet er at det måtte byttes plateselskap, og det tok tid å finne nytt.

Jeg skal ikke gå inn på bakgrunnen for utgivelsen av disse CD-settene, da jeg skrev mer utførlig om det i denne blog-posten. Les gjerne den, om nysgjerrigheten skulle ta overhånd. ;-)

Vel, utgave 5 og 6 av disse 3CD-settene har altså kommet, og de ser like flotte ut som vanlig. Designet er en smule forandret i og med det nye plateselskapet. Da spesielt med tanke på logoer. Ellers ser de identiske ut med de forige fire settene. Selve CDene har fått en sort underside, som i og for seg er ganske pent, men uten særlig nytteverdi.

Booklet’ene viser tidligere ukjente bilder, samt en del interessant info om innspillingen av de forskjellige sporene, og korte “essays” fra fans av Klaus Schulze.

Musikken på denne serien med utgivelser presenteres kronologisk fra den spede start i 1970 og fram til 2000. Personlig ser jeg veldig fram til de siste utgavene som blant annet inneholder en rekke nye studio-innspillinger.

Men i denne omgang har vi kommet fram til perioden 1976-1979. I all hovedsak er det live-innspillinger fra arkivene som ikke tidligere var utgitt før The Ultimate Edition (som La Vie Electronique er basert på) kom i 2000.

La Vie Electronique gjør det mulig for de som ikke hadde mulighet eller økonomi til å kjøpe The Ultimate Edition (50 CD’er og 64 timer musikk!) før den ble utsolgt til å skaffe seg all denne musikken. Som seg hør og bør er det også enkelte bonus-spor med på La Vie Electronique.

I og med at opptakene på disse to nye settene ikke opprinnelig var ment å utgis vil lydkvaliteten variere noe. Likevel er disse konsertopptakene såpass klassiske og musikalsk gode at de defintivt er verdt en CD-utgivelse i dag.

De seks første settene er nå altså ute, og dokumenterer tidligere utilgjengelig materiale, fra Schulzes eksperimenter med orgeldroner i 1970 og fram til hans revolusjonerende epoke mot midten og slutten av 70-tallet med mer sequencer-basert musikk.

Jeg ser fram til kommende sett hvor 80- og 90-tallet vil gjennomgåes. Her vil det også etterhvert bli presentert mer og mer studiomateriale.

Terra Incognita - del 2

2010-06-26T17:06:00.001+02:00

Her om dagen fikk jeg bok 2 og CD 2 i Kevin J. Anderson’s Terra Incognita prosjekt. Siste bok kommer neste sommer (og sjansen er nok stor for at det også kompletteres med en tredje CD).

Etter å ha hørt 5-6 ganger på den nye CDen må jeg si at dette er en mye vanskeligere tilgjengelig utgivelse enn første i serien. Og det er forsåvidt greit nok med en vanskelig tilgjengelig plate. Det kommer man inn i etterhvert. Men at Henning Pauly ene og alene står for all musikk og alle instrumenter synes jeg er betenkelig. Spesielt når resultatet lugger såpass som dette. Det kunne med fordel vært hyret inn to, tre musikere til, som kunne finpusse litt. Her har vi en plate med kun èn musiker, men mange vokalister.

Låtene synes jeg er litt variable, og selv ikke min store voklist-helt Michael Sadler synes jeg er helt i form på denne utgivelsen. Han glimret vesentlig mer på den første CDen. Kansas-vokalist Steve Walsh låter surt i åpningslåten, og musikken her er heller ikke helt enkel å få taket på. Jeg vet at Kevin J. Anderson ville ha en råere lyd på denne utgivelsen, og det har det også blitt. Enkelte av låtene utmerker seg i positiv forstand, og låter som var vanskelig å ta i starten er vesentlig bedre ved flere gjennomlyttinger. Men alt i alt synes jeg nok ikke platen er like sterk som forgjengeren.

Når det gjelder boken er jeg overbevist om at den holder samme standard som den første. Kevin J. Anderson er jo tross alt først og fremst forfatter, og en veldig god sådann!

Det var i alle fall artig at både bok og CD var signert da jeg fikk dem.

Test: Live Writer

2010-06-21T23:04:00.002+02:00

Jeg installerte Live Writer, for å teste hvordan det virker. Det blir kanskje lettere å skrive litt mer innlegg på denne måten. Jeg har omsider fått installert ny MSN nå. Det har jeg jo vært umulig å installere nye MSN på min stasjonære PC. Så jeg har brukt en tidligere BETA-versjon helt til nå. Men med nye MSN fikk jeg også Live Writer, så da får vi se om det også blir enklere å poste litt mer.

DIO er død

2010-05-17T01:58:00.005+02:00

Wendy Dio:

"Today my heart is broken, Ronnie passed away at 7:45am 16th May. Many, many friends and family were able to say their private good-byes before he peacefully passed away. Ronnie knew how much he was loved by all. We so appreciate the love and support that you have all given us. Please give us a few days of privacy to deal with this terrible loss. Please know he loved you all and his music will live on forever."

Tangerine Dream i London

2010-04-04T17:10:00.010+02:00

London 31. Mars – 2. April, 2010

Tangerine Dream har blitt et veldig viktig band, eller skal jeg si institusjon, for meg de siste årene. Jeg begynte å høre på dem allerede rundt 1990, da platen Melrose kom. Og selv om jeg likte Melrose veldig godt var det likevel ikke et band jeg lyttet veldig mye på. Sakte men sikkert har flere og flere låter av bandet sneket seg inn under huden min, og for rundt 5 år siden begynte interessen virkelig å ta av. Jeg hadde likevel aldri trodd jeg noensinne skulle få oppleve dem i levende live på en konsert. Da de ble bekreftet til Night Of The Prog festivalen på Loreley-klippen i 2008 skjønte jeg at jeg bare måtte trosse min fly-fobi og reise nedover. Det faktum at en av bandets grunnleggere, Klaus Schulze, skulle spille på samme scene samme kveld gjorde ikke interessen for å reise mindre. Dessuten kunne vi jo kombinere det med ytterligere to dager med bra progressiv musikk.

Jeg trodde dermed at jeg hadde sett Tangerine Dream for første og siste gang, og var veldig fornøyd med at jeg i alle fall hadde fått oppleve dem. Så viser det seg at de skal ut på en mini-turne i 2010, og at selveste Royal Albert Hall i London skal være åstedet for finale-konserten. Billettene ble lagt ut tidlig på sommeren 2009, altså nesten et år i forveien. Jeg tror ikke jeg nølte så mye som et sekund. Dette skulle jeg ha med meg! Billetter ble innkjøpt raskt, og det var også veldig artig at både Jan Ove og Jørn meldte sin interesse med en gang, til tross for at de ikke hadde hørt så mye på bandet tidligere.

Ventetiden var veldig lang… og plutselig er likevel alt over! Det er jo slik det alltid er. Et kjent fenomen.

Jeg skjøv konserten litt ut av tankene, og prøvde å gjøre litt annet enn å bare sitte og vente i alle de månedene. Jeg har blitt flinkere med årene til å være tålmodig, og å leve her og nå, så billettene lå trygt i konvolutten fra Royal Albert Hall. Noen uker før konserten begynte den virkelige oppladningen. Jeg har spilt veldig mye Tangerine Dream i tiden før konserten (noe min last.fm profil også viser). Og selv om jeg mangler veldig mye musikk av bandet har jeg pr. i dag 1102 Tangerine Dream-komposisjoner lagret på min PC. Jeg har lastet ned mye fra bandets offisielle nedlastingsbutikk, og jeg eier omkring 60 CD’er av dem.

Noe av det som er interessant med Tangerine Dream er at uansett hvor stor fan du er finnes det likevel alltid noe nytt å oppdrive. Eksempelvis har de jo laget 50-60 soundtracks. Mange av disse er veldig vanskelig å oppdrive i dag, så jakten vil alltid være interessant.

Vel, Jørn, Jan Ove og jeg reiser så onsdag 31. Mars med fly til Gatwick. Flyturen går overraskende bra, og dermed er jeg i London for andre gang i mitt liv. For en by! Jeg er helt overveldet over hvor pent det er der. Jeg skulle virkelig ønske å bruke mer tid ved en senere anledning, men denne gangen ble det bare to dager.

På vei inn mot London kommer en stor bonus, da det viser seg at toget går rett ved siden av Battersea Power Plant, som så legendarisk er avbildet på Pink Floyds plate Animals. Jeg tror jammen meg vi kjører på et av togsporene som vises på coveret. Plutselig rager den kjente bygningen rett utenfor vinduene. Toget går sakte, så vi rekker både å ta bilder og å dvele litt ved synet. Jeg hadde ikke regnet med å se den bygningen med det første, så dette var en veldig hyggelig start på oppholdet i London. Pink Floyd er jo tross alt temmelig viktig for meg, selv om det denne gang er Tangerine Dream som er stjernen i showet.

Battersea Power Plant.

Battersea Power Plant litt fra avstand.

Vel framme går vi ut og spiser en meget god middag før turen går til Piccadilly Circus. Vi er innom HMV og handler litt musikk/film før vi inntar et par ”ale” på en skikkelig tradisjonell engelsk pub. Herlig!

Jørn og meg ved Piccadilly Circus.

Selve konsertdagen rekker vi en tur til området rundt London Eye (der Tangerine Dream spilte sin London-konsert i 2008. Denne er dokumentert på dobbelt CD’en The London Eye Concert). Big Ben bivånes for første gang for mitt vedkommende, og bygningene rundt Themsen er rett og slett spektakulære.

Jan Ove foran The London Eye.

Vi vurderer å gå inn på et museum, men innser at tiden er knapp og folkemengden og køene er lange overalt. Derfor blir det heller et par Guinness og Honey Dew (som var en meget interessant øl) i en trang kjellerpub. Særdeles koselig!

Jeg slapper av på hotellet før konserten

Det arrangeres en fan-meeting før konserten, som jeg hadde meldt oss på før vi reiste. Dette skulle avholdes på en pub som heter The Builder’s Arms, omtrent 15 minutters gange fra Royal Albert Hall. Denne pub’en lå i et mildt sagt spektakulært nabolag. Jeg følte meg mindre og mindre etter hvert som vi nærmet oss. Det var tydelig at dette var et utrolig fint strøk. Jeg gikk bare og tittet rundt meg. Jeg synes det er så mye fine boligstrøk i London.

The Builder’s Arms var en to-etasjes gammel pub, hvor stort sett andre etasje var holdt av for denne fan-meetingen. Aldri før har jeg vært på en pub med såpass mange Tangerine Dream fans samlet. Jeg fikk møtt folk fra TD-forumet som jeg tidligere kun hadde et navn/nick på. To eldre herremenn som satt ved bordet vårt hadde tatt turen over fra California for å se denne konserten, og vi møtte ellers folk fra mange forskjellige land. I tillegg var det hyggelig å stifte bekjentskap med Stein fra Bergen og å møte Ståle fra Sandefjord igjen, som vi også var sammen med i Loreley i 2008.

Jørn til venstre og Jan Ove til høyre. To herremenn fra California i midten.

I tillegg overhørte vi to andre nordmenn på vei ut etter konserten, så da vet jeg i alle fall om 7 nordmenn som var der. Det var litt synd vi ikke snakket til de to nordmennene vi ikke kjente, da det er sjelden å møte norske Tangerine Dream fans.

Vel, det nærmer seg konsert-tid, og vi rusler bortover mot Royal Albert Hall, full av forventninger. Bilder blir tatt utenfor, og vi rekker en runde rundt bygningen før vi går inn. Det er vanskelig å tro at vi endelig er der, ved denne legendariske konserthallen.

Dette skiltet måtte dokumenteres.

Jørn og Jan Ove utenfor Royal Albert Hall. Et monument i bakgrunnen.

Jeg hadde planlagt å kjøpe mye musikk, men i merchendise hadde de kun utgivelser fra de siste årene. Alt dette har jeg fra før, så det eneste jeg kjøpte var den nye (og meget bra) EP’en som heter ZeitGeist. Gitt ut spesielt i anledning denne mini-turneen. Det var litt av en kamp for å komme fram til disken, da det kun var ét utsalgssted, og det stod horder av folk rundt. Men det var veldig hyggelig å se at CD’ene virkelig fikk vinger. De bak disken klarte knapt å holde tritt med etterspørselen. Jan Ove og Jørn kjøpte et par CD’er i tillegg til EP’en.

Merchandise

Vårt første syn av selve hallen var magisk. Det er rett og slett utrolig flott der inne. Stort, gammelt, velholdt og fult av historie. Hvilke store begivenheter har ikke funnet sted her i tidens løp…

Stolene er litt trange, men det er også det eneste negative ved hele opplevelsen. Konserten er rett ved å starte!

Fire cellister i masker kommer på scenen og spiller noen minutter av platen Zeit (1972). Spenningen stiger, og forventningene er skrudd i taket. De fire strykerne forlater scenen, og Linda Spa kommer inn, iført en kjole full av elektriske lyspærer! Hun setter seg ved flygelet og starter å spille klassisk piano. Edgar Froese kommer etter hvert inn. Høy, tynn og iført en stor hatt. Han går bort til Linda og kysser henne teatralsk i nakken og stiller seg ved siden av flygelet og betrakter henne spille. Så skjer noe som kom som et sjokk på oss alle. Edgar trekker en pisk fram fra jakken sin og dundrer den ned på strengene i det åpne flygelet to ganger så det ljomer gjennom hallen. Linda bråstopper å spille og blir sittende å se ned. Publikum er ”awestruck”!

En utrolig teatralsk åpning på konserten! Vi er både på konsert og på teater! Denne spektakulære åpningen gir rom for mange tolkninger.

Edgar setter seg ved sitt synth-oppsett og Linda går av scenen for senere å komme tilbake i mer normale klær. Flygelet trilles vekk, og konserten er virkelig i gang. Linda Spa, Iris Camaa, Thorsten Quaeschning og Bernhard Beibl kommer på scenen, og nyinnspillingen av klassikeren Rubycon fosser ut i Royal Albert Hall med dundrende bass. Showet åpner med en del klassikere, og vi kunne ikke håpe på mer enn det de neste tre timene gir oss. Jeg trenger ikke skrive så mye om set-listen, men Phaedra, Song Of The Whale, Stratosfear, Cloudburst Flight og Poland er alle med. Av nyere storheter får vi Ayumi’s Loom, Trauma, Mombasa og One Night In Space.

Etter første halvdel er det pause, og vi går fram for å ta litt bilder av scenen og hallen generelt. Tangerine Dream tillater foto på alle sine konserter. En hyggelig gest. Pausemusikken er intet ringere enn Marillion. Faktisk Happiness Is The Road albumet! Temmelig overraskende. Jeg vet ikke om noen i Tangerine Dream er Marillion-fans, men det er faktisk meget godt mulig at de er det. Nå kan jeg si at jeg har hørt Marillion i Royal Albert Hall.

Meg inne i hallen.

Andre halvdel setter i gang. Flygelet er igjen framme. Denne gang med Thorsten ved klaviaturet. Han spiller et klassisk stykke av Eric Satie. Meget pent! Deretter bærer det atter ut i et hav av elektronisk vellyd, smatrende sequencere og dyp bass. Vi er alle imponert over hvor utrolig flott lyden er i denne hallen. Vi sitter og nyter hvert sekund.

Berhard Beibl’s gitar har blitt ganske framtredende i lydbildet til Tangerine Dream, og enkelte låter har fått et skikkelig heavy tilsnitt. Det er også en tradisjon at Edgar selv spiller en låt på gitar, og jubelen er stor da han trer fram og spiller en lang gitarsolo i låta Hamlet. Berhard komper, og kommer inn og spiller dobbel gitarsolo sammen med Edgar i deler av låten.

Siste ekstranummer er en ny cover-versjon av Beatles’ Norwegian Wood. Faktisk med vokal (denne er også å finne på den nye EP’en). Det låter rett og slett utrolig vakkert. Iris (som ser utrolig nydelig ut for anledningen), Thorsten og Bernhard synger.

Edgar kommer til slutt fram og avsier sine vanlige ”closing words”. Han kommer også med en kryptisk melding: ”Next time we will hopefully meet in a more comfortable place… if you know what I mean…” Han takker publikum og publikum takker han tilbake.

Det arrangeres en ”meet & greet” etter konserten for de som er medlem av Tangerine Dream Online Club (jeg er det), men denne blir det til at jeg dropper. Det kunne vært hyggelig å treffe bandet, men jeg føler meg som regel litt beklemt i slike situasjoner. Vi vandrer i stedet ut. Lykkelige og tilfredse. Tilbake på hotellet vanker det en øl i hotellbaren før vi sier oss fornøyd og går til sengs.

Jeg har kommet over et par anmeldelser av konserten. Jeg bare skumleste dem, og karakterene var vel 2 av 5, eller noe i den ene, og litt bedre i den andre. Helt som ventet av journalister, og jeg ”couldn’t care less”. Helt uinteressant så lenge jeg leser på forumet at alle er utrolig fornøyde, og at dette var Tangerine Dream i virkelig storform. Bandet har jo stort sett et godt voksent publikum, som ikke er redd for å si fra om de er misfornøyde, men her er det ikke misnøye å spore. Vi har sett legendariske Tangerine Dream i en av verdens flotteste konserthaller. Bandet spilte musikk fra forskjellige epoker, og vi fikk akkurat det vi var lovet.

Jørn og Jan Ove utenfor.

Edgar Froese er nå 65 år. Han har komponert et sted mellom 1200 og 1500 låter i sin karriere. Han har ledet bandet fra starten i 1967 og fram til i dag. Det har vært mange forskjellige besetninger og epoker, men Edgar har alltid vært den faste pilaren i bandet. Det er usikkert hvor lenge han vil holde på, men jeg håper i alle fall på noen konserter til. Tangerine Dream som band tror jeg uansett vil fortsette. Vi skal huske at Edgars sønn, Jerome Froese, var med i bandet i nesten 15 år fra slutten av 80-tallet. Det er godt mulig at Edgar etter hvert overgir sitt livsverk til Jerome, for å starte et nytt kapittel i bandets historie. Hvem vet?

Konserten skulle opprinnelig filmes, og det hadde vært et utrolig hyggelig dokument fra en fantastisk konsert. Filmingen ble dessverre ikke noe av, men jeg er 100% sikker på at det vil komme en CD-utgivelse fra denne konserten senere i år. Virkelig noe å se fram til!

Det er unødvendig å si at jeg har hatt ”the time of my life”.

Pink Floyd-frimerker fra Royal Mail

2010-03-24T17:41:00.004+01:00

Royal Mail i England gav tidligere i år ut en rekke offisielle frimerker med kjente plateomslag. Jeg er så heldig å ha fått et slikt ark med frimerker med The Division Bell-omslaget til Pink Floyd:

Frimerkene er gitt ut både som slike ark (med teksten til High Hopes), og som striper uten arket rundt. Stripene er klistremerker (slik de fleste norske frimerkene er nå), mens dette arket er "gammeldagse" med lim på baksiden som må fuktes (ikke at jeg har tenkt til å gjøre det).

DMV + IZU

2010-03-22T18:44:00.004+01:00

Da fikk jeg omsider pakken fra Eastgate med DMV og IZU, samt to signerte mini Zoom-O-Graphics (beklager dårlig bildekvalitet):

The Klaus Schulze poll 2010

2010-03-20T18:03:00.009+01:00

There is a poll on the Klaus Schulze web site. We are supposed to list our top 10 albums and top 10 individual tracks. We can either send by e-mail, or print out a sheet that kdm has prepared for us. I thought it was fun to print it out, write down the titles by hand and send it by regular mail. So today I was at the post office to send my votes to kdm. ;-)

With Klaus Schulze's immense catalog it is extremely hard to choose favourites, but I did my best. These are my (a little bit spontaneous) votes. It may seem like there is a bit inconsistency between my favourite tracks and favourite albums. Still, this is what I felt when I wrote down my votes today.

Top 10 albums/box sets:

1. Contemporary Works 2

This box set is probably the Klaus Schulze release I have listened to the most. I cannot think of anything weak on these five discs. I can hear new details every time. Beautiful!

2. Kontinuum

This album from his recent years I almost played to death when I got it. Love it!

3. Mirage

Hard to not mention this classic. One of the most famous albums and cover art works by Schulze. And it is very good!

4. Beyond Recall

This album is a bit special to me. The first one I bought by Schulze. Got it when it came out in 1991, and I still love it very much.

5. Timewind

Another classic. Monumental music!

6. En=Trance

A surprise release. It is so good it almost hurts. A lot of great moments on this one.

7. X

Massive double album featuring my absolute favourite track by Klaus Schulze (see below).

8. Trancefer

Pure bliss and beauty. Very nice album.

9. Inter*Face

A rythmic album with great melodies. An album that even non-Klaus Schulze fans may like.

10. Are You Sequenced?

I had to list this one. Klaus Schulze is so sophisticated when it comes to sequencing. Ear candy!

Top 10 individual tracks:

1. Friedrich Niethzsche

I can't describe it properly, but this is a colossal track. I have the LP in order from amazon.de. Can't wait! In the meantime I always have the CD.

2. Dune

The agressive cello "riffs" makes this song. Just a fantastic track!

3. Bayreuth Return

Immense, vast, epic...

4. Thor (Thunder)

No wonder I love the Kontinuum album that much.

5. Die Prophezeiung erfullt sich

Amazing track from the Contemporary Works 2 box set.

6. Crystal Lake

A cold classic!

7. This House Full Of Shadows

Another epic from the Contemporary Works 2 box set.

8. Gringo Nero

As I mentioned, the Beyond Recall album is special to me.

9. Privee

Beautiful sequencing from the first Contemporary Works box set.

10. The Wizard Of Doz

Another sequencer heaven!

Dream Mixes 5 - min score

2010-03-15T17:51:00.006+01:00

Her er min score av alle sporene på Tangerine Dreams nye album Dream Mixes 5:

Tangerine Dream - Dream Mixes 5

2010-03-13T09:57:00.003+01:00

Da har Dream Mixes 5 blitt sluppet. Både som CD og som nedlastingsversjon. CD'en må vi nok enda vente noen dager på at skal havne her i nord, men jeg regner med jeg har den innen 8-10 dager. Likevel ble fristelsen for stor da nedlastingsversjonen ble lagt ut samtidig som CD'en begynte å sendes ut. Dette har skapt en god del frustrasjon blant enkelte samlere, og jeg er helt enig i at vi skulle visst på forhånd at de kom til å gjøre det på denne måten. Da hadde vi i alle fall hatt et valg før vi forhåndsbestilte CD'en. Likevel synes jeg faktisk CyberSounds gjør helt rett i å legge ut en nedlasting på samme tid som CD'en kommer. Det er dette E@stgate også skulle gjort. E@stgate spekulerer litt i å selge mest mulig CD'er, før de så legger ut nedlastingsversjonene noen uker senere. Alt i alt en mer "fair" politikk fra CyberSounds i så måte (om de hadde gjort oss klar over dette valget på forhånd, naturligvis).

Vel, min CD er underveis, og jeg anger ikke på det, selv om det nå kom en nedlastingsversjon. Jeg betalte 69 norske kroner for denne nedlastingen, og det gir meg mulighet til å lytte på albumet i ca. 10 dager, før CD'en ankommer. Det er mitt valg. 69 kroner kan jeg alltids bruke på noe jeg synes er viktig. Jeg storkoser meg med denne nedlastingen nå i helgen, vel vitende om at samme musikk dukker opp på CD om en liten stund. Uansett vil det bli noe spesielt å sette CD'en i spilleren og høre den hele og fulle kvaliteten av denne nye, spennende utgivelsen fra disse legendene.

Hvordan låter så platen? Jeg har ennå ikke rukket å høre gjennom hele, men jeg sitter og lytter gjennom de første sporene når dette skrives. Jeg rakk så vidt å høre de to første sporene i går også, men det blir først i dag jeg kan ta inn hele albumet fra start til slutt.

Så langt høres dette meget pent ut! Nydelige, harmoniske lyder og stemninger iblandet smakfulle arrangementer og rytmer. Som Jerome sa er rytmene nedtonet noe til fordel for stemninger og lyder, og det kan jeg si meg enig i. Det er en litt mer "laid back" utgave av The Dream Mixes vi får servert denne gang. Jeg greier ennå ikke å analysere meg fram til alle disse sporenes opphav, men kjente toner er iblandet nye arrangementer, og danner nye komposisjoner. Det blir spennende å få lyttet gjennom hele albumet i ro og mak, slik at jeg kan danne meg opp en enda bedre oppfatning, men så langt er dette altså høyst lovende og anbefalelsesverdig!

Og de 69 kronene for nedlastingen... det skal jeg alltids leve med. Det var jo tross alt mitt eget valg.

Ny vinyl

2010-02-26T06:49:00.003+01:00

Nye vinyl-innkjøp i dag:

Peter Gabriel - 2
Y&T - Mean Streak
Whitesnake - Come An' Get It
The Moody Blues - Long Distance Voyager
George Michael - Faith

30,-/stk.

Rate Your Music

2010-02-21T15:09:00.005+01:00

Jeg har laget en profil på Rate Your Music:

http://rateyourmusic.com/~Insvims

Her skriver jeg minianmeldelser av musikk jeg har eller kjøper. Du er velkommen til å følge med, eller gi meg feedback.

Mine til enhver tid siste "ratinger" og minianmeldelser ser du her:

http://rateyourmusic.com/collection/Insvims/recent

Dagens innkjøp av vinyl LPer

2010-02-20T21:22:00.002+01:00

Barclay James Harvest - Gone To Earth
Barclay James Harvest - Victims Of Circumstance
RATT - Invasion Of Your Privacy
RATT - Dancing Undercover

40,-/stk.

Konsertvåren

2010-02-19T07:24:00.008+01:00

Det er lenge siden jeg har skrevet noe her. Jeg har nok vært litt i vinterdvale. Men nå ser jeg våren i det fjerne, og jeg begynner å våkne. Massevis av konserter står også på programmet framover. La meg ta en rask gjennomgang.

Konsertvåren tyvstarter allerede 26. og 27. februar. Altså om kun en uke. Fredagen er det Wishbone Ash på jazzklubben Herr Nilsen. Det kommer til å bli rett så koselig å se dette gamle bandet i en slik intim setting. Konserten blir en fin oppvarming til lørdagen, som også blir helgens høydepunkt, med Gotthard på Rockefeller. Sistnevnte har jeg et sterkest forhold til av de to, og selv om jeg så langt selv kun er i besittelse av bare ett studioalbum er likevel opplevelsen fra deres konsert på Sweden Rock for et par, tre år siden såpass sterkt i minne, at dette er noe jeg ser veldig fram til!

Deretter blir det en ny "dobbel" i slutten av Mars med Status Quo den 25. og Motorpsycho den 27. Status Quo er et band som overrasket meg stort da jeg så dem for første gang for rundt 3 år siden på Sweden Rock Festival. Maken til "boogie-moro"! Så det er noe jeg ser veldig fram til. Spesielt fint å ha dem på Sentrum Scene. Noe jeg tror kler bandet godt.

Motorpsycho holder javnt og trutt sine Rockefeller-konserter, men det er ikke så mange av dem jeg har fått sett, så nå følte jeg det var på tide igjen. Med den nye Heavy Metal Fruit i ryggsekken kommer de til å sørge for et herlig spetakkel på Rockefeller denne lørdagen.

Deretter kommer 1. April med London-tur for å se Tangerine Dream i Royal Albert Hall. Dette er noe jeg har gledet meg enormt til siden konserten ble annonsert tidlig i fjor sommer. Det er foreløpig uvisst hva vi kan vente oss her, men at det kommer til å bli spesielt er det ingen tvil om. Konserten markerer 40-års jubileet siden bandets første album, og 35-års jubileet siden de spilte i Royal Albert Hall for første gang.

9. April er det klart for Marillions tidligere trommeslager, Mick Pointer, på John Dee. En konsert som kommer til å bli et herlig nostalgiparty.

Så er det sommer, og da venter mitt syvende besøk på Sweden Rock Festival. Denne gang med band som Saga, Billy Idol, Aerosmith, Guns N' Roses, W.A.S.P., Gary Moore og U.D.O. Årets absolutte høydepunkt!

Andre konserter jeg trolig kommer til å gå på:

Øystein Sevåg - Drammens Teater, 12. Mars
Zeromancer - Rockefeller, 13. Mars

Stephen King - Under The Dome

2009-11-06T22:10:00.010+01:00

The release for Stephen King's Under The Dome is only 4 days away. I have never seen a promotion campaign compared to what goes on when it comes to this book. And I am not complaining. The book and the author (who happen to be the best author in the world, in my honest opinion) deserves it all.

There have been numerous video clips, trailers and web sites released prior to this book. All containing a welth of information on everything about the book and the author.

Although I usually grabs all things regarding Stephen King with eagerness I have refused to read all the reviews and explore all the web-sites etc. I feel that the promotion campaigns of today contains too much spoilers. I already know more about the book than I would like to know before I read it, so I will wait with further exploration of the web sites dedicated to this project until I have the actual book in my hands and have started to read it.

Of course, all this is about giving the reader some more. And the web sites is a companion to the book, with more information on all the sick (and not so sick) characters in Chester's Mill that has happened to be trapped under the dome. I look forward to read about all their crises and secrets (you are only as sick as your secrets) under the dome.

Under The Dome is the longest and most epic novel from King since the amazing "It" in 1986. This will be a great ride within Stephen King's dark and mysterious universe!

Steve Roach - Box 2009

2009-09-30T19:08:00.006+02:00

My Steve Roach box arrived today. Numbered by hand. Mine was No. 164 out of 500.

And what a beauty this box is! The wonderful photos and covers and inlays and postcards and shorter or longer liner notes makes it a gem for the CD shelves.
The spiral image on the front of the box appears handpainted, but is probably not. (?)

I am looking forward to dive into these three long-form works of mystery and beauty.

When the destination beyond calls the heart must go…
The magnetic pull and drive towards the point on the horizon, towards the destination beyond. Never reaching this point - but always seeing it just ahead - remains a constant theme and empetus in my creative life.

-Steve Roach

Tangerine Dream - Winter In Hiroshima

2009-09-19T21:16:00.003+02:00

Winter In Hiroshima er CD nummer 4 fra prosjektet som kalles The Five Atomic Seasons. Tangerine Dream fikk i oppdrag å skrive musikk til en manns opplevelser under krigen. Jeg har ikke satt meg veldig godt inn i bakgrunnen for dette prosjektet, men det er tydelig at bandet har tatt oppgaven på alvor. De tre foregående utgivelsene i denne serien har virkelig holdt en god kvalitet. Summer In Nagasaki er dog den definitivt beste så langt.

Hvordan står det så til med denne nye utgivelsen? Vi har kommet fram til vinter, og jeg synes ikke umiddelbart den har et ”kaldt” preg over seg. Like fullt presenteres det musikk av høy kvalitet fra ende til annen. Det vil si, jeg må utelukke første spor, Transition, for det synes jeg er noe av det mest enerverende og svakeste Tangerine Dream har gjort til dags dato. Vi får presentert en veldig irriterende vokal som går i loop gjennom hele sporet, og det ødelegger fullstendig det som kunne ha vært en flott åpning på denne ellers så gode platen. Transition er rett og slett en låt jeg gjerne skipper hver gang jeg hører på denne CDen.

Men fra spor to er det definitivt bedring! Ayumi’s Loom er en nær 10 minutter lang komposisjon som virkelig får meg til å grøsse på ryggen (i positiv forstand). Den inneholder de fleste elementer jeg setter pris på i Tangerine Dream. Vidunderlig melodi, og en god progresjon underveis. Herlige detaljer! Og jeg skulle så meget gjerne ha hørt denne live, i og med at Jacob nevner at den når enda større høyder i en konsert-sammenheng.

De neste syv sporene holder også en jevnt god kvalitet. Høydepunktet kommer i Insiders, som virkelig setter standarden for det jeg liker ved dette bandet i 2009. Siste spor ut er vidunderlige Glowing Vision, som har en herlig utvikling, og jeg bare lengter etter å høre siste CD i The Five Atomic Seasons (kan den ventes i forkant av London-konserten i April, mon tro?).

The Five Atomic Seasons er et prosjekt som går parallelt med The Phantom Ferry (nytt, interessant prosjekt fra Edgar Froese, som det så langt er uvisst hvor mange CD’er vil frambringe). Neste utgivelse i The Phantom Ferry vil antakelig fortelle meg mer om hvilket av disse to prosjektene jeg setter høyest, men naturligvis er The Five Atomic Seasons foran så lang, i og med sine fire utgivelser kontra The Phantom Ferry’s ene.

Winter In Hiroshima er den av de fire CD’ene i serien som så langt har krevd mest tilvenning for meg. Og kanskje er den også den som krever mest konsentrasjon. Til tider kan det være en tilsynelatende tidtrøyte å følge Edgar Froeses utbroderinger i dette signaturlandskapet (ja, for jeg vet ikke om noen annen komponist som kan skape akkurat det som Froese Sr. gjør), men du verden så mye man får igjen for tiden man investerer ved å lytte aktivt til denne musikken. Fremdeles står Summer in Nagasaki høyere i kurs hos meg, men Winter In Hiroshima er ikke langt bak. Og mon tro hva jeg lander på når alle fem CD’ene i dette uhyre interessante prosjektet omsider er utgitt.

Winter In Hiroshima - 8/10

For ordens skyld kan jeg også her gi mine karakterer til de foregående platene i The Five Atomic Seasons.

Springtime In Nagasaki – 7/10
Summer In Nagasaki – 10/10
Autumn In Hiroshima – 7/10

Stephen King - Under The Dome

2009-08-30T15:10:00.010+02:00

Stephen King er min favorittforfatter, og hans nye roman har fått tittelen Under The Dome. Jeg ser veldig fram til denne boken, som er en ny, episk fortelling fra King. Boken er på omtrent samme lengde som mesterverket IT fra 1986. Nemlig 1088 sider. Jeg forventer stor fortellerkunst når min litterære helt gir ut denne boken 10. november.

Følgende "synopsis" er offentliggjort:

"On an entirely normal, beautiful fall day in Chester’s Mill, Maine, the town is inexplicably and suddenly sealed off from the rest of the world by an invisible force field. Planes crash into it and fall from the sky in flaming wreckage, a gardener’s hand is severed as “the dome” comes down on it, people running errands in the neighboring town are divided from their families, and cars explode on impact. No one can fathom what this barrier is, where it came from, and when—or if—it will go away. Dale Barbara, Iraq vet and now a short-order cook, finds himself teamed with a few intrepid citizens—town newspaper owner Julia Shumway, a physician’s assistant at the hospital, a select-woman, and three brave kids. Against them stands Big Jim Rennie, a politician who will stop at nothing—even murder—to hold the reins of power, and his son, who is keeping a horrible secret in a dark pantry. But their main adversary is the Dome itself. Because time isn’t just short. It’s running out."

Boken skal gis ut med et veldig spesielt cover som blir en blanding av grafikk, maleri og foto. Det blir en slags tredimensjonal effekt. King gjør også enkelte opptredener for å promotere boken, men desverre er nok ikke Skandinavia med i den planen. Er det en forfatter jeg gjerne skulle sett live så er det King. Jeg har sett og hørt videoklipp hvor han leser utdrag fra sine bøker, og holder taler. Virkelig engasjerende! Det hadde jammen vært noe for Bokbadet på Rockefeller. King elsker jo rock 'n' roll. En temmelig rocka forfatter som nå har passert de 60.

La Vie Electronique

2009-08-29T15:02:00.008+02:00

Da det for en tid tilbake ble kjent at Klaus Schulze sin for lengst utsolgte, massive 50-CD Box The Ultimate Edition, skulle utgis på nytt ble jeg veldig glad. Denne enorme utgivelsen er en av de få tingene jeg mangler av dette geniet.

Nyutgivelsen har fått navnet La Vie Electronique (heretter LVE), og kommer i pakker med 3 CDer i hver. Utgivelsene kommer to og to, slik at vi får 6 CDer hver gang. Til nå har LVE 1 til og med 4 kommet ut, og jeg fikk de to siste i posten nå i helgen.

Jeg hadde tenkt til å gå grundig til verks og skrive om hver enkelt komposisjon, men LVE er et såpass ambisiøst prosjekt at jeg heller vil skrive litt generelt om det.

Jeg har i utgangspunktet ikke så stor sans for Digi-pak utgivelser, men det skal sies at LVE er meget velgjort, og de er flotte å se på. Det er skrevet veldig gode tekster i hver enkelt utgivelse som beskriver musikken på hver CD. Lydkvaliteten er også glimrende. Det er befriende å se at LVE ser ut til å bli et svært vellykket produkt etter at enkelte av nyutgivelsene av Schulzes ordinære CDer hadde visse lyter og feil.

LVE 1 og 2 dokumenterer først og fremst de tidlige orgel-eksperimentene til Schulze. Her får vi monumental musikk som er helt tidløs. Den vil aldri bli foreldet. Virkelig en skatt for entusiastene, og disse 6 CDene viser hvor Schulze kommer fra musikalsk. De viser med all tydelighet hvor viktig han har vært for utviklingen av kosmiske, monumentale, eksperimentelle og dyptpløyende lydlandskaper.

Det er likevel først på LVE 3 og 4 at jeg personlig kan uttdele min toppkarakter. Disse seks CDene kan sies å være en slags "companion" til studioskivene som kom rundt samme tid. Nemlig Picture Music, Moondawn, Timewind. LVE 3 og 4 består av en blanding av live- og studiomateriale. Live-innspillingene er ofte alternative og lengre versjoner av de klassiske studioinnspillingene. Vi får her høre hvordan Klaus Schulze improviserer fram mektige stykker som setter lytteren til en annen tid og en annen sinnstilstand.

Jeg ser virkelig fram til de kommende utgivelsene i LVE som vil følge Klaus Schulze videre opp gjennom 70- 80- og 90-tallet, og helt fram til rundt 2000.

Picture Palace music

2009-08-29T12:45:00.006+02:00

Etter tips fra Jacob kjøpte jeg en nedlastings-versjon av Picture Palace music sin plate Natatorium - music for moonligh drive & swimming pools -

For de som ikke kjenner Picture Palace music kan det nevnes at dette er et prosjekt som Thorsten Quaeschning har ved siden av sin tilstedeværelse i Tangerine Dream.

Denne platen (som har en svært gunstig pris) er virkelig fabelaktig. Stemningsfull og høy-energisk elektronisk musikk på sitt beste. Platen åpner med noe som minner om en variasjon på Tangerine Dream sin Babylon The Great Has Fallen (Purple Diluvial EP), men forandrer raskt karakter og blir etterhvert en rendyrket Quaeschning-affære med alt man kan ønske seg av godsaker for en elsker av elektronisk musikk. Melodiene er drivende gode og det er en perfekt blanding av down-tempo og up-tempo partier som smelter sammen til noe av det beste jeg har hørt av elektronisk musikk i det siste. Det er vanskelig å gi denne skiva annet enn topp-karakter. Anbefales på det sterkeste. 9/10

Oppdateringer

2009-08-29T02:04:00.003+02:00

Det har vært lenge mellom oppdateringene her i det siste, men det er stadig ting jeg gjerne vil skrive om.

Det er alltids ny musikk. Følgende er nå på listen for en litt grundigere omtale:

Klaus Schulze - La Vie Electronicue 1-4 (12 CDer!)
Thom Brennan - Mist
Kiss - Modern Day Delilah (første smakebit fra det nye albumet)

Høsten blir dessuten travel med masse nytt som kommer inn, så jeg må bare henge i! Det kommer nye ting fra Marillion, Tangerine Dream, Steve Roach...

Akkurat nå ønsker jeg mine Tangerine Dream-venner en god helg i Tyskland med masse gode opplevelser, og god musikk (vi ses i London i april!), også får jeg bare prøve å nyte helgen før jeg skal på jobb igjen.

Jeg har hatt en ukes sykemelding på grunn av ryggen, som streiket sist helg, og hvor jeg ble liggende på gulvet og var redd jeg ikke klarte reise meg igjen.

Heldigvis har Ingunn vært her mye av uken og hjulpet meg. Nå er jeg på bena igjen, og dagen i dag kunne ikke vært bedre med tanke på at Ingunn fikk jobb. Jeg er så utrolig glad for det!

Nye utgivelser fra Tangerine Dream

2009-08-22T17:07:00.012+02:00

Jeg har nå bestilt de to nye studio-CD'ene til Tangerine Dream. Utgivelsesdato er 27. august, men de er nå klare for forhåndsbestilling i Eastgate Music Shop.

Det er én full-lenge CD som heter Winter In Hiroshima. Dette er del fire av den interessante The Five Atomic Seasons. Denne serien med CD'er har virkelig tilfredsstilt fansen, og jeg tviler ikke på at Winter In Hiroshima blir et nytt høydepunkt i dette prosjektet.

Tracklist

01. Transition
02. Ayumi's Loom
03. Outlook
04. Togetherness
05. Echo Of Light
06. Key Moment
07. Insiders
08. Nexuses
09. Glowing Vision

Info
“Winter In Hiroshima” – the fourth part of The Five Atomic Seasons is another document of the remarkable wide range of musical landscapes created by Tangerine Dream. Even if the music never left the sad background the story itself requires, the fourth season will explain some of the positive vibes which guide two protagonists far beyond the prevailing circumstances. So take over the positive energy filling this production in order to become part of an astonishing turn the story has to offer. Wintertime in its description here will move you gently away from the hopeless land of horror over to a new silver lining of new challenges within everybody’s day to day life back in 1945. Read and then listen to an outstanding hour of personal experiences.

Den andre nye CD'en har den interessante tittelen A Cage In Search Of A Bird, og det sies at dette er en tittel basert på Kafka. Jeg har også store forhåpninger til denne. Dette er en EP som inneholder tre spor. Det ene sporet er en instrumental ny-innspilling av Kiev Mission (eller heter den egentlig Kiew Mission?) fra platen Exit (1981). I tillegg inneholder denne EP'en tittelsporet, som er delt i Part I og Part II. Det kommer alltid noe spesielt når Tangerine Dream gjør nye konserter, og denne EP'en er laget spesielt for konsertene i Tyskland og Japan nå i høst.

Tracklist

01. A Cage In Search Of A Bird - Part I
02. A Cage In Search Of A Bird - Part II
03. Kiev Mission (Remake 2009)

Info
A CAGE IN SEARCH OF A BIRD - about the new mini cupdisc: “Kiev Mission” is known to most TD addicts as one of THE classical Dream tunes created back in the early 80’s. Originally you could listen to Russian sentences of planet earth specifications. Within this new production we wanted to keep the remake a bit more neutral and recorded it purely instrumental. This was hard work especially because of the sound research within TD’s classic library containing all samples from the past decades. So please listen to the past of today. You will also find on this mini cupdisc “A Cage In Search Of A Bird” - Part I + II. It’s not just the title alone being kafkaesque it´s also the music which takes you away from your daily so-called reality into the upside down alchemical world of nothing and all.

Ved å bestille kun de to nye CD'ene havnet min ordre på 197 kroner, som vil si at jeg havner under den ellers så tåpelige norske tollgrensen på 200 kroner. Så denne gangen slipper jeg i alle fall ekstra toll på varer fra Eastgate.

Forvent dere mine reaksjoner og anmeldelser av samtlige spor på disse to CD'ene, som jeg ser veldig fram til å motta i postkassen.

I tillegg til disse to CD'ene kommer det også en ny, dobbel live-DVD som heter The London Eye & The Los Angeles Concert, Tangerine Dream Live In 2008. Personlig er jeg fremdeles oppslukt av den nydelige Loreley DVD'en (også fra 2008), så jeg kommer ikke til å bestille denne nye akkurat nå.

Ny musikk

2009-08-18T20:22:00.004+02:00

Ikke fortell dette til Ingunn, men jeg kjøpte 10 CDer i dag! :-o

Thom Brennan - Mist
World Party - Bang!
Sting - The Dream Of The Blue Turtles
Guns N' Roses - Use Your Illusion II
ZZ Top - Recycler
Depeche Mode - Violator
The Cult - Sonic Temple
The Cult - Electric
The The - Soul Mining
Disneyland After Dark - No Fuel Left For The Pilgrims

Men alle untatatt den første kostet bare 25 kroner/stk.

Moro med nettbank

2009-08-15T11:44:00.004+02:00

Det er jo en kjent sak at man aldri har mer moro en man gjør det til selv. Dette synes jeg var gøy, da.

Jeg bestilte billetter til Simple Minds, og skulle betale med kort. Men så tastet jeg inn feil utløpsdato første gang jeg skulle skrive inn opplysningene, og da fikk jeg beskjed om at "koret er allerede utgått".
Hvor da, undret jeg meg? Har koret gått i operaen da kanskje?

Simple Minds tilbake til Oslo!

2009-08-13T19:24:00.003+02:00

Simple Minds kommer tilbake til Oslo 24. November. Jeg er i ekstase! Som medlem på simpleminds.com fikk jeg kjøpt billett allerede i dag, så den er i boks. Forhåndssalg for de som er medlem av maillisten til Rockefeller kan få kjøpt fra i morgen. Ordinært salg fra lørdag.

Det er fire år siden sist jeg så dette overjordisk bra bandet. Den gang på Rockefeller. Nå kommer de heldigvis til Sentrum Scene, som er en langt bedre arena for et band som Simple Minds. Litt større er det der også.

En ny Simple Minds-konsert i Norge gjør så absolutt mørke, triste November litt lettere å takle! Jeg gleder meg veldig! Og med den ferske, og meget solide, Graffiti Soul i bagasjen kommer dette til å bli en stor kveld for meg.

Graffiti Soul kom tidligere i år, og har et utrolig stilig design. Jeg kjøpte 2-CD utgaven, som inneholder en bonus disc med nye coverlåter.

Prog-rock t-skjorte

2009-08-10T19:17:00.004+02:00

I dag fikk jeg min nye "Progressive Rock" t-skjorte fra amazon.com. Jeg måtte bare ha denne. Vanligvis har jeg XL i t-skjorter, men bestilte M ut fra måleskjemaet på nettsiden. Og selv denne er litt i største laget. Dessuten er det ikke særlig gunstig med sort skrift på mørkebrunt stoff. Teksten synes dårligere i virkeligheten enn den gjør på dette blitz-opplyste bildet. Men ellers er den jo fin.

Kattebesøk

2009-08-07T16:45:00.012+02:00

Jeg har vært kattepasser for en kollega som var tre uker på ferie. Jeg har jo selv hatt tre katter, men det begynner å bli lenge siden nå, så det var koselig å passe en katt. Senta het den, og var nok litt skeptisk de første par dagene, men etter en stund tok den over leiligheten, og da var det nok jeg som bodde her på nåde. Noen bilder fra mine tre uker med katt:

Dette var egentlig forbudt, men en dag jeg våknet lå hun her

På kjøkkenet

Hun lå som regel under PC-bordet når jeg selv satt ved PC'en

Hun koser seg i en solflekk på gulvet

Ikke bare rampete... mmm :-)

Tanker om den trans-sibirske jernbane

2009-08-05T21:06:00.006+02:00

Siden jeg har en drøm om å reise med den trans-sibirske jernbane fra Moskva (Yaroslaw Station) til Beijing, fikk jeg låne en bok av en kollega. Boken er skrevet av den danske forfatteren og journalisten Carsten Jensen. Han skriver om en reise rundt i verden han gjorde sent på 90-tallet.

Begynnelsen av boken handler om hans opplevelser da han reiste med den trans-sibirske jernbanen. Jeg er veldig overrasket over hans harde kritikk av av denne reisen. Han beskriver det som en fengsels-celle, eller nærmest et mareritt. Menneskene, maten, omgivelsene... alt, var uutholdelig.

Jeg har tenkt på denne reisen, som kan vare opptil 15-18 dager (avhengig av hvilken rute man velger, og hvilken pakke man kjøper), som en spektakulær og veldig flott måte å reise på fra vest til øst gjennom det enorme russiske kontinentet, via mongolias høyland, og til slutt Kina.

Jeg har lest litt om denne togturen på forskjellige nettsteder, og noen av pakkene ser virkelig luksuriøse ut. Og ved å lytte til Tangerine Dream sin plate Transsiberia har jeg mange ganger forestilt meg alle de vakre stedene Edgar Froese må ha reist gjennom da han foretok sin tur på denne jernbanen. En reise som gav ham inspirasjon til å komponere denne herlige musikken.

Har jeg romantisert denne turen for mye? Skal jeg revurdere mine planer om en gang å gjøre denne reisen over halve verden med tog?

Baikal Sunrise

Tangerine Dream - Paris 28. Mars 2010

2009-08-02T14:40:00.003+02:00

Tangerine Dream spiller i Paris 28. Mars neste år. Det er bare tre dager før London-konserten. Det er faktisk fullt mulig at jeg legger turen om Paris for å få med meg to Tangerine Dream-konserter neste år. Men jeg avventer litt, for de annonserer en lengre Europa-turne, så jeg skal se an hvilke datoer og steder som etterhvert dukker opp.

Paris-konserten har fått event-navnet Rocking Moon & Rolling Stars, og skal avholdes i vakre Olympia.

Jeg skal til Mars i 2011!

2009-08-02T14:18:00.004+02:00

Jeg har registrert meg på denne siden for å få mitt navn på en micro chip som skal sendes til Mars via NASA sin Mars Science Laboratory rover i 2011. Jeg har til og med fått et sertifikat med et unikt nummer på som bevis for at jeg med dette er med på noe historisk. :-)

Klikk på bildet for bedre kvalitet

Kunst?

2009-08-01T19:57:00.004+02:00

Jeg malte noen bilder for ett år siden. Ca. 10-12 stykker. De har bare ligget under sofaen min dog. Jeg tenkte jeg kunne henge opp noen av dem.

Disse fire bildene heter Purplex #1-4.

Klikk på bildet for en litt større versjon.

Løping

2009-07-30T19:17:00.005+02:00

Jeg har som nevnt på Twitter begynt å løpe litt, og skoene jeg har klaget min nød over begynner å føles bedre nå.

Jeg var og snakket med selgerne, og det skal være de rette skoene for meg. Det er sko for folk med normal eller litt overpronasjon, og de anbefaler den til de fleste. Jeg fikk kjøpt meg nye sportssokker; noe som hjalp betraktelig. De var dyre, men mye bedre å løpe med. Så kanskje jeg begynner venne meg til skoene nå.

Jeg synes dessuten jeg løp lenger uten opphold i dag enn tidligere. Jeg har så langt klart å holde programmet om løpetur annenhver dag, og det er jeg fornøyd med.

De skoene jeg har kjøpt er Asics GT-2140

Chandra - The Phantom Ferry Part 1

2009-07-25T20:52:00.006+02:00

Tangerine Dreams siste studioutspill har fått navnet Chandra –The Phantom Ferry Part 1 (som antyder at det kommer flere CDer i denne serien). Skiva har fått svært blandet mottagelse etter at den ble sluppet i juni. Hyllesten og ankepunktene spriker i alle retninger, og det den ene liker godt misliker den andre sterkt etc. Jeg har lest fra enkelte at den oppfattes som en genistrek, mens fra andre at det absolutt ikke falt i smak. Jeg forstår både de som liker den, og de som ikke liker den. Noen synes den er en kald, følelsesløs, elektronisk affære. For andre igjen har denne utgivelsen truffet dem midt i hjertet. La det følgende fortelle dere hva som er mitt ståsted med tanke på dette spesielle albumet.

Fra første gang coveret ble presentert på internett tenkte jeg at dette virkelig må være noe for meg. Jeg synes det er et stilfullt bilde som er en slags blanding av fotografi og maleri. Fargevalget er vakkert, og det hele minner om et abstrakt kunstverk med et stort radioteleskop som kontrast mot den varme, behagelige bakgrunnen.

Tittelen på albumet tiltalte meg også umiddelbart. Det får en til å undres på hva som er temaet for musikken som presenteres. Jeg hadde på forhånd hørt at Edgar Froese hadde skrevet en liten tekst inne i booklet’en, så denne så jeg naturligvis fram til å lese.

Jeg vet at min Tangerine Dream venn Jacob mislikte sterkt den lille sci-fi historien som presenteres, men jeg må si at jeg likte den svært godt. Riktignok blir det litt søkt når aliens skal lære mennesker om vegetarisme, men ellers likte jeg settingen og idéene. Absolutt et godt utgangspunkt for en sci-fi roman. Nå skal det sies at jeg elsker fantasy og sci-fi, så for meg var ikke akkurat dette spesielt vanskelig å svelge. Jeg liker dessuten å ha en liten historie bak musikken. Spesielt når den presenteres 100% instrumentalt, som den jo gjør i de aller fleste tilfeller når det gjelder Tangerine Dream.

Musikalsk skulle dette også vise seg å være noe som passet meg bra. Jeg simpelthen elsker drivet i åpningssporet Approaching Greenland at 7 pm. Jeg er en stor tilhenger av bredden og variasjonen Tangerine Dream legger for dagen på sine utallige utgivelser med tanke på bruk av mange forskjellige instrumenter, men iblant setter jeg svært stor pris på å få presentert hel-elektroniske verk som Chandra. Og dette åpningssporet setter standarden for albumet i så måte.

Mange mener platen er en to-delt affære, hvorav de fem første sporene er meget bra, og de fire siste mest er fyllmateriale. Jeg forstår deres synspunkter. Og at siste sporet er en ny-innspilling av en låt Edgar Froese har gitt ut på et soloalbum tidligere falt også mange tungt for hjertet. Spesielt med tanke på at de kanskje har lyttet seg gjennom albumet for første gang og hadde forventet en stor finale (sangen har en litt annen tittel, så mange hadde nok trodd det var en helt ny komposisjon, men i Tangerine Dream-land fungerer ting på denne måten. Ny-innspillinger får iblant litt andre titler).

Jeg synes også at de fire siste sporene er hakket svakere enn de fem første, men likefullt ser jeg på platen som et konsept, og jeg prøver å ta inn over meg hele utgivelsen som… ja, nettopp et konsept. Musikk, ”art work” og medfølgende historie er et hele, og respektivt liker jeg det jeg hører, ser og leser veldig godt.

Vidunderlig vakre The Moondog Connection samt eksperimentelle The Unknown Is the Truth er begge med på å trekke karakteren opp. The Dance Without Dancers representerer nye lydlandskaper fra Tangerine Dream. Absolutt også en av albumets store komposisjoner.
Som den abstrakt-elskende person jeg er, med sans for alt som krever en ekstra innsats før det gir meg noe igjen, må jeg si at Chandra er en av Tangerine Dreams beste utgivelser i senere tid.

Det er sjelden dette eminente bandet gjør noe jeg definitivt ikke liker, så utfordringen er å skille det som er svært bra fra det som ”bare” er bra. Jeg har mange plater av dette bandet jeg liker bedre enn Chandra, men jeg har også mange jeg liker mindre enn denne utgivelsen.

Platen har sine ankepunkter, men for meg, og med mine tanker og følelser lagt til grunn, er dette en utgivelse jeg setter veldig stor pris på, og som jeg kommer til å lytte mye på. Jeg liker de eksperimentelle aspektene, melankolien som råder i enkelte av sporene, og det faktum at dette er et solo-”statement” fra Edgar Froese. Sannsynligvis en plate han har lagt mye sjel i, og som han virkelig ønsket å produsere på dette tidspunktet, 40 år ut i sin karriere.

Karakterer:

Musikk: 7,5/10
Design: 8/10
Konsept: 8/10

DM 2.1

2009-07-25T16:34:00.006+02:00

Jeg liker det veldig stilige og smakfulle designet på Tangerine Dream sin plate DM 2.1:

Platen er en samling komposisjoner fra Dream Mixes (1995) og Timesquare - Dream Mixes II (1997). I tillegg inneholder denne utgivelsen en ny komposisjon kalt Paranormal Skills (noe som i seg selv gjør at samlere naturligvis må anskaffe seg denne CDen). Men selv om man har de fleste av disse komposisjonene på andre utgivelser synes jeg designet i seg selv er verdt et ekstra poeng.
De fleste av komposisjonene skal angivelig være nyinnspillinger i forhold til de to originale utgivelsene. Da jeg ikke har de originale er det vanskelig for meg å sammenligne. Uansett liker jeg denne utgivelsen godt. Ved første lytt gikk den meg litt hus forbi, men nå har jeg oppdaget partier som fester seg bedre og bedre.
Booklet'en inneholder også til dels interessante kommentarer fra Jerome Froese.

Karakterer:

Musikk: 6,5/10
Design: 9/10

Stephen King og Michael Jackson

2009-07-17T23:29:00.004+02:00

Min favorittforfatter er Stephen King. Jeg har lest det aller meste han har skrevet. Jeg liker også Michael Jackson som det unike talentet han var.
I 1993 startet disse to geniene et samarbeid som endte i musikkvideoen/filmen Ghosts. Michael Jackson ringte til Stephen King for å spørre om han kunne skrive manuskriptet til denne musikkfilmen. Jeg synes filmen er fantastisk. Stephen King har skrevet om dette samarbeidet i en ny artikkel for Entertainment Weekly. Artikkelen kan leses her.

Last.fm anniversary

2009-07-14T13:50:00.009+02:00

Today I have a triple last.fm anniversary. Tangerine Dream has reached 5000 plays, and Klaus Schulze and Marillion have reached 2500 plays each.

My Marillion song number 2500 was If My Heart Were A Ball It Would Roll Uphill. One of the coolest tracks from the Anoraknophobia album. Watch out for a nice acoustic re-recording of this track on the upcoming Less Is More album by Marillion.

My Klaus Schulze track number 2500 was the 51-minute monster Sense from the album ...Live...

My Tangerine Dream track number 5000 was Coppercoast from the 5CD box Tangents 1973-1983. The track is also released as a Edgar Froese solo track on the Ambient Highway collections. The track is for sure featured on other releases as well.

Well, due to the extreme length of most of the Klaus Schulze tracks this means that although I have played 2500 tracks by him and 5000 by Tangerine Dream, I think that Klaus Schulze has the most total playing time.

Klaus Schulze bookmark

2009-07-13T16:28:00.004+02:00

A promotional bookmark for the Klaus Schulze book Electronic Music Legend. Handed out for free at The Night Of The Prog Festival 2008. Click image for a slightly better view.

The train picture in the heading

2009-07-11T19:08:00.001+02:00

My internet friend Rene just told me that the train pictured in the heading for this blog is a Swiss federal train. He recognized it immediately when he visited my blog. How cool!
I had no idea. I was looking for a train picture to use for this blog, and found a site that offered a lot of royalty free pictures free to use. And I chose this one. :-)

groove.nl summer sale

2009-07-11T17:53:00.000+02:00

More music bought just now. I took advantage of the groove.nl summer sale, and ended up with the following:

Christopher Franke - Klemania (I am curious about this one)
Steve Roach - Pure Flow
Tangerine Dream - DM 2.1
Tangerine Dream - Inferno
Tangerine Dream - Rockoon

I also bought Dream Sequence in a shop here in Oslo today.

The assortment of Tangerine Dream and Klaus Schulze CDs

2009-07-11T15:40:00.001+02:00

Today I wanted to take a look at how the assortment for Tangerine Dream and Klaus Schulze CDs is in the biggest record store in the biggest city here in Norway. Here is the results:

Tangerine Dream

Views From A Red Train
Logos
Rubycon
Thief
White Eagle
Phaedra
Cyclone
Dream Sequence

Klaus Schulze

Rheingold
Farscape
The Essential
Picture Music
Mirage
Irrlicht
Timewind
Moondawn
Blackdance

Unfortunately all those CDs have been on the shelves in that store for a very long time. Seems like no one buys them. Sadly enough.

Kommentarer

2009-07-07T21:50:00.001+02:00

Jeg har nå gjort slik at alle kan kommentere innleggene her, enten det er registrerte brukere eller ei. Så kommenter i vei! :-)

Picture Music

2009-07-07T20:11:00.000+02:00

My Klaus Schulze CD-collection
(DVDs not included)

Click image for a better view

Billett til Royal Albert Hall

2009-07-07T17:21:00.000+02:00

Etiketter

2009-07-06T21:47:00.000+02:00

Jeg kommer til å legge etiketter til alle innlegg heretter. Dere finner etikettene under hvert innlegg. Om det er et innlegg som omhandler f.eks. Tangerine Dream vil det naturligvis ha etiketten "Tangerine Dream". Om dere så ønsker å lese alle innlegg jeg har skrevet om dette temaet kan dere bare klikke på den spesifikke etiketten under innlegget.

Favorittlinker

2009-07-06T18:32:00.001+02:00

Jeg har lagt til en link-gadget på høyre side her. Der kommer det til å bli en liste over nettsteder jeg frekventerer jevnlig, og som kanskje er av interesse for de som leser her også.

Tangerine Dream - Chandra (preview)

2009-07-05T22:44:00.000+02:00

Jeg har ennå ikke mottatt min utgave av Tangerine Dream sin nye plate Chandra. Det viser seg at det har oppstått en misforståelse, og at jeg har bestilt en utgave av platen som ennå ikke er utgitt. Jeg forstår ikke hvorfor platen skal utgis i to forskjellige utgaver, så lenge låtmaterialet er akkurat det samme. Men nå har jeg oppklart misforståelsen med groove.nl, og fått dem til å sende meg den versjonen som faktisk er utgitt. Naturligvis er det jo den jeg vil ha. Så jeg får fortsatt vente 7-10 dager på å høre hele albumet. Desverre.

Likevel har jeg fått en "preview" i form av tre låter. The Dance Without Dancers ble gjort tilgjengelig via TDOC (Tangerine Dream Online Club), som jeg naturligvis er medlem i. De to andre låtene fikk jeg høre via min Tangerine Dream-venn Ståle. Og her følger noen korte kommentarer til disse komposisjonene, med karaktersetting fra 1 til 10.

The Dance Without Dancers

Denne likte jeg umiddelbart. Virkelig en ny side av Tangerine Dream hvor Edgar Froese utforsker nye elementer og stemninger. Ulikt det meste jeg har hørt av bandet tidligere. Om jeg skal sammenligne den med noe annet blir det kanskje nydelige Moorland fra Antique Dream Land. Denne liker jeg! 8/10

Verses Of A Sisong

En temmelig repetitiv komposisjon som til en viss grad kunne passet inn på den seneste cup-discen Flame. Lite nytt å spore her, men likevel har den et flott driv mot slutten som jeg godt kan like. 5/10

The Moondog Connection

Dette er virkelig en stor komposisjon. Det er synd den kun er knappe fire minutter lang, for denne traff meg midt i hjertet allerede ved første lytt. Den representerer kanskje ikke like mye nytt som The Dance Without Dancers, men det den mangler av nyskapende elementer tar den igjen på vidunderlige stemninger med et episk preg. 8/10

Chandra som helhet har fått noe varierende omtaler, men jeg gleder meg likefullt til å få albumet i posten slik at jeg kan lytte på Tangerine Dreams siste studioutspill fra start til slutt.

Jacob's Tangerine Dream Blog

2009-07-05T19:47:00.000+02:00

Jeg synes Tangerine Dream fortjener langt mer oppmerksomhet enn det de faktisk får i de skandinaviske land. Derfor er det fint å kunne promotere andre nettsider med fokus på dette fantastiske bandet. Jeg vil oppfordre lesere av min blog til å følge Jacobs danske/engelske Tangerine Dream-blog. Jacob oppdaterer ofte med artikler, anmeldelser, sjeldne bilder av posters og annet relatert til Tangerine Dream. Hans side inneholder et vel av informasjon om alle aspekter ved Tangerine Dream.

Adresse: http://tangerinedream.pertou.dk/#home

The Blue Train

2009-07-05T16:30:00.001+02:00

Jeg tenkte jeg kunne skrive litt om The Blue Train, siden denne bloggen faktisk heter "Views From A Blue Train".
The Blue Train er navnet på et luksuriøst tog i Sør Afrika. De kaller det et fem-sterners hotell på skinner. Toget tar en gjennom det som skal være blant de mest spektakulære landskapene noen togtur kan by på. Jeg har stor sans for togreiser, og det er faktisk min foretrukne måte å reise på. Det hadde vært flott å foreta en reise på The Blue Train. Det er en 27 timers reise på 1600 kilometer fra Pretoria til Cape Town. Det finnes også andre ruter, hvor av en av dem fører til Victoria Falls i Zimbabwe. Jeg er sjelden utenlands, eller på reise generelt. Men jeg går med planer om en gang å foreta en reise på en slik jernbane som dette. The Blue Train er et fantastisk alternativ, men noe som kanskje frister enda mer er den trans-sibirske jernbanen. Tangerine Dream laget jo platen Transsiberia etter å foretatt en reise på denne jernbanen. En gang i framtiden får kanskje jeg også muligheten.

35th Phaedra Anniversary Concert

2009-07-05T16:04:00.000+02:00

Tangerine Dreams DVD, 35th Phaedra Anniversary Concert, er et temmelig fint dokument på en spesiell jubileumskonsert. 35 år etter at klassikeren Phaedra ble gitt ut holdt de denne konserten i Sheperd's Bush Empire i London. Datoen var 11. august 2005. Jeg liker DVDen godt. Spesielt åpningen med Edgar Froese på piano er stemningsfull.
Men jeg ville gjerne ha musikken alene også, slik at jeg kan spille den fra PCen uten å måtte sette på DVDen. Jeg har derfor rippet lydsporet til mp3-filer.
Det er mange vakre versjoner av både gamle og nyere komposisjoner her, men jeg er ikke spesielt fornøyd med lydkvaliteten. Det låter temmelig flatt. Uansett er det fint å ha muligheten til å spille lydsporet for seg selv.

Velkommen

2009-06-21T21:24:00.001+02:00

Dette er første innlegg i denne nye bloggen som jeg har kalt Views From A Blue Train. Tittelen er inspirert av Tangerine Dream sin musikk, og platetittelen Views From A Red Train.
Tangerine Dream er et band som har blitt viktigere og viktigere for meg de senere årene, og jeg er en stor tilhenger av deres musikk. Noe som bekreftes ved at jeg 1. april 2010 kommer til å reise til London og Royal Albert Hall for å se dem for andre gang. Første gang jeg så dem var på det fantastisk flotte stedet Loreley i Tyskland, sommeren 2008.
Tangerine Dream representerer for meg tankeflukt, ro, følelser, stemninger, betraktninger, og det å være på reise.
Jeg liker å sitte på toget og se ut på verden som farer forbi. Og nettopp Tangerine Dream sin instrumentalmusikk gir meg følelsen av å være på reise, enten jeg sitter på toget, eller er hjemme. Musikken gir meg lyst til å oppleve verden. Til å selv oppsøke og utforske alle stedene og temaene alle disse platene og komposisjonene er inspirert av. Etter over hundre CD-utgivelser skulle man tro at de fleste steder var besøkt. Likevel forbauser hver nye utgivelse av Tangerine Dream meg. Virkelig musikk for livet.

Nå skal ikke denne bloggen utelukkende handle om Tangerine Dream, men egentlig om alt som opptar meg. Jeg er også en som leser en god del, og jeg har alltid en bok liggende for hånden. Jeg liker å reise i tankene ved hjelp av både musikk og litteratur. Og når jeg reiser på denne måten foretrekker jeg å reise til steder som er ukjente, fascinerende og rare, snarere enn trivielle og sedvanlige. Derfor står "space-music" og fantasy/sci-fi høyt i kurs.

Foruten dette er jeg en person som er veldig opptatt av fakta. Jeg er stadig vitebegjærlig etter mest mulig korrekt informasjon om ting som opptar meg, og jeg liker å lære nye ting hver dag. Så jeg får da se etterhvert hva som havner på denne siden. Det kan være alt mellom himmel og jord. Betraktninger jeg ser fra vinduet i det "blå toget" jeg reiser rundt i verden med.

Jeg har sittet og hørt på nettopp Tangerine Dream sin plate Views From A Red Train da jeg skrev dette, og kan dermed komme med min første anbefaling. Dette albumet inneholder noen vidunderlige komposisjoner. Kan bestilles her.